bokmålsordboka
strigle
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin ‘skrapejern’
Redskap som brukes til å kjemme og glatte hår med, særlig på hest
strigle
VERB
Kjemme, pusse med strigle
nynorskordboka
strigle
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin strigilis ‘skrape(jern)'
Reiskap, skrape til å strigle med
strigle
VERB
Kjemme, glatte, reinske hårklednaden på husdyr (særleg hest) med strigle