wordify
bokmålsordboka
strateg
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘hærfører’, av stratos ‘hær’
Person som er dyktig i strategi
Militærstrateg
En politisk strateg
strategi
SUBSTANTIV
Planlegging av militære operasjoner
Framgangsmåte for å nå et mål
Partiet har lagt opp en strategi for å vinne valget
strategisk
ADJEKTIV
Som gjelder strategi
Området har stor strategisk betydning
En strategisk plassering, manøver
Strategiske kjernevåpen
Som rekker over 1000 km, til forskjell fra taktiske kjernevåpen
strategiske kjernevåpen
Som rekker over 1000 km, til forskjell fra taktiske kjernevåpen; Se: strategisk
nynorskordboka
strateg
SUBSTANTIV
Frå gresk ‘hærførar’ av stratos ‘hær’
Person som er dugande i strategi
Militærstrateg
Ein politisk strateg
Ein strateg på fotballbana
strategi
SUBSTANTIV
Planlegging av militære operasjonar
Framgangsmåte, opplegg for å nå eit mål
Ein strategi for å vinne valet
strategikar
SUBSTANTIV
Strateg
strategisk
ADJEKTIV
Som gjeld, tener strategien
Området har mykje å seie strategisk
Ei strategisk plassering
Strategiske rakettar
Rakettar som rekk over 1000 km
Strategiske atomvåpen
Atomvåpen som er kraftige nok til å øydeleggje byar og store område