wordify
bokmålsordboka
strand
SUBSTANTIV
Norrønt strǫnd
Landstrekning nærmest langs sjø eller fjord
Gå ned til stranda for å bade
Sandstrand
Reise land og strand rundt
strandarve
SUBSTANTIV
Glinsende, mørkegrønn strandplante i nellikfamilien, Honckenya peploides
strandbredd
SUBSTANTIV
Ytterste kant av strand
strandflate
SUBSTANTIV
Flate ved strand
I geologi: brem av lavt, flatt land og øyer og skjær i samme nivå langs en kyst
nynorskordboka
strand
SUBSTANTIV
Norrønt strǫnd
Smalt belte, rand, stripe av landjord som grensar til hav, sjø, fjord eller vatn
Badestrand
Havstrand
Sandstrand
Gå ned til stranda for å fiske
Reise land og strand rundt
strandarve
SUBSTANTIV
Av arve
Glinsande, mørkegrøn strandplante i nellikfamilien; Honckenya peploides
strandbredd
SUBSTANTIV
strandbreidd
strandbreidd, strandbreidde
SUBSTANTIV
Ytste kant av ei strand