wordify
bokmålsordboka
storhet
SUBSTANTIV
Det å være stor, mektig, høysinnet
Bli overveldet av naturens storhet
Vise sin storhet ved å tilgi
Betydelig person
Det var mange storheter på mottakelsen
storhetstid
SUBSTANTIV
Strålende, ærefull tid
Et minnesmerke over Norges storhetstid
Tid da noe(n) spiller en stor rolle, har gode tider
Under den første verdenskrigen hadde spekulantene sin storhetstid
nynorskordboka
stordom
SUBSTANTIV
I overført tyding: det å vere stor, mektig, romsleg; herlegdom, makt
Syne stordomen sin med å tilgje
I all sin stordom
stordomstid
SUBSTANTIV
Strålande, ærefull tid; stortid
Eit minnesmerke frå stordomstida til Noreg
Tid da noko(n) har gode tider
Første verdskrigen var ei stordomstid for spekulantar