bokmålsordboka
stigma, stigme
SUBSTANTIV
Gresk ‘stikk, (brenne)merke’
Sårmerke, særlig om Kristi sårmerker og lignende merker som kan oppstå hos lidenskapelig fromme kristne
brennemerke, mindreverdsstempel
stigmatisasjon
SUBSTANTIV
stigmatisering
SUBSTANTIV
Spontan framtreden av stigmaer
Det å stigmatisere
stigmatisere
VERB
Framkalle stigmaer på en
brennemerke, sette mindreverdsstempel på
nynorskordboka
stigma, stigme
SUBSTANTIV
Gresk ‘brennemerke’
Brennemerke, særleg Kristi sårmerke
stigmatisasjon, stigmatisering
SUBSTANTIV
Periodisk blødande sår på kroppen hos visse fromme kristne, særleg på stader som svarer til Kristi sårmerke
stigmatisere
VERB
Framkalle stigma på ein
Skjemme, stemple på vanærande vis; brennemerkje