bokmålsordboka
steinørken
SUBSTANTIV
øde, gold strekning av fjell eller stein
Storbyens steinørken
nynorskordboka
steinørken
SUBSTANTIV
ørken, øydemark med mykje stein; i overført tyding: byområde med mest berre asfalt, stein og betong utan tre og grøntanlegg
Sentrum av byen var ein steinørken