wordify
bokmålsordboka
stankelbein, stankelben
SUBSTANTIV
Trolig av danske dialekter stankle ‘gå ustøtt’
Langbeint, stor mygg, Tipulidae
nynorskordboka
stankelbein
SUBSTANTIV
Frå dansk, truleg av dansk (i) dialektar stankle ‘gå ustøtt’; samanheng med stange og av bein
myhank