bokmålsordboka
standup
SUBSTANTIV
Det å stå alene på en scene og framføre (tilsynelatende improviserte) monologer og vitser
standupkomiker
SUBSTANTIV
Person som driver med standup
nynorskordboka
standup
SUBSTANTIV
Engelsk eigenleg ‘stå opp’
Det å stå aleine på ei scene og framføre (tilsynelatande improviserte) monologar og vitsar
standupkomikar
SUBSTANTIV
Person som driv med standup