wordify
bokmålsordboka
stabil
ADJEKTIV
Fra latin ‘faststående’; av star ‘stå’
stø, fast
En stabil værtype
Stabil arbeidskraft
Stabile priser
I fysikk:
Stabil likevekt, mots labil
stabilisator
SUBSTANTIV
Av stabilisere
Innretning som holder en bevegelig gjenstand mer stabil eller i ro, for eksempel på skip eller fly
stabilitet
SUBSTANTIV
Det å være stabil, fasthet, støhet
Et samfunn i stabilitet
stabilisere
VERB
Gjennom fransk, fra latin
Gjøre stabil
Stabilisere en valuta
Situasjonen har stabilisert seg
nynorskordboka
stabil
ADJEKTIV
Frå latin ‘som står fast’ av stare ‘stå’
fast, stø; varig
Stabil arbeidskraft
Stabile prisar
Eit stabilt vêrlag
I fysikk:
Stabil jamvekt
Jamvekt der støttepunktet ligg rett over tyngdepunktet; jamfør labil
stabilisator
SUBSTANTIV
Av stabilisere
Apparat, innretning som skal auke støleiken, jamvekta eller gje meir einsarta eigenskapar i noko
Fly og båtar har stabilisatorar
stabilitet
SUBSTANTIV
Det å vere stabil; fastleik, støleik
Ein båt med god stabilitet
Skape ro og stabilitet
stabilisere
VERB
Gjennom fransk, frå latin
Gjere stabil, stø
Stabilisere ein valuta
Situasjonen har stabilisert seg