wordify
bokmålsordboka
spyd
SUBSTANTIV
Norrønt spjót
Kaste- eller støtvåpen brukt i eldre tid eller blant naturfolk
Redskap som ligner spyd (1) brukt til kasteøvelse i friidrett
spydkast
Hun vant spyd med 68,40 m
spydighet
SUBSTANTIV
Det å være spydig, spydig bemerkning, finte
Spydigheter frabes
spydkast
SUBSTANTIV
Friidrettsøvelse som går ut på å kaste langt med spyd
Bli norsk mester i spydkast
Kast med spyd
Et langt spydkast
spydkaster
SUBSTANTIV
Person som driver med spydkast
nynorskordboka
spyd, spjut
SUBSTANTIV
Norrønt spjót
Kaste- eller støytvåpen brukt i eldre tid eller av naturfolk
Friidrettsreiskap som liknar eit spyd (1)
Kaste spyd
spjutkast, spydkast
SUBSTANTIV
Einskilt kast med eit spyd
Eit langt spjutkast
Friidrettsøving som går ut på å kaste langt med spyd
Drive med spjutkast
spjutkastar, spydkastar
SUBSTANTIV
spjutodd, spydodd
SUBSTANTIV
Odd på eit spyd
Ein kvass spjutodd
I overført tyding: forkjempar
Ein spjutodd for kommunismen