wordify
bokmålsordboka
spon
SUBSTANTIV
Norrønt spánn
Flis av tre eller annet materiale
Høvelspon, sagspon, metallspon
Treskive til taktekking
Takspon
spondé, sponde
SUBSTANTIV
Gj fr.; fra lat.; av gr. sponde ‘drikkoffer’, som det hørte en langsom, høytidelig melodi til
Versfot som i antikke språk består av to lange stavelser, i moderne språk av to trykksterke stavelser
sponsor
SUBSTANTIV
Eng.; av lat. spondere ‘garantere’
Person, firma som økonomisk el ved sin anseelse støtter forretning, kampanje, tv-program, idrettsklubb eller lignende
kausjonist
nynorskordboka
spon
SUBSTANTIV
Norrønt spánn, spónn; samanheng med spade
Flis, spøne som er skoren or tre eller anna materiale
Høvelspon
Jernspon
Det låg ein dunge spon under høvelbenken
Treskive til taktekking
Takspon
Treskei
sponde, spondé
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin av, gresk sponde ‘drikkoffer’, som det høyrde ein sein, høgtideleg melodi til
Versfot som i antikke språk er samansett av to lange, i moderne av to trykksterke stavingar
spong
SUBSTANTIV
Norrønt spǫng
Tynn og smal metallplate brukt til skoning
Belte av is over ei elv, ein fjord, våg eller liknande