wordify
bokmålsordboka
spion
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra italiensk av spia ‘speider, spion’
Person som på vegne av fremmede makter prøver å skaffe opplysninger om hemmelige statsanliggender; en som hemmelig undersøker, iakttar
spionasje
SUBSTANTIV
Spionvirksomhet
Industrispionasje (utspionering av industrielle hemmeligheter)
spionsatellitt
SUBSTANTIV
overvåkingssatellitt
spionere
VERB
Drive spionvirksomhet
Hemmelig undersøke, iaktta
Spionerer du på meg?
nynorskordboka
spion
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå italiensk av spiare ‘speide’, opphavleg frå germansk
Person som driv spionasje; person som i løynd speidar på og granskar noko
Sende ut spionar
spionasje
SUBSTANTIV
Det at nokon løynleg eller med falske påskot samlar eller prøver å samle opplysningar til framande makter om løynlege statssaker, særleg militære og diplomatiske, eller løyndomar i industrien
Drive spionasje for ei framand makt
Industriell spionasje (industrispionasje)
spionreir
SUBSTANTIV
Samlingsstad for spionar
spionring
SUBSTANTIV
Lag av samarbeidande spionar