wordify
bokmålsordboka
speider
SUBSTANTIV
Betydning 2 etter engelsk scout ‘speider’
Person som er utsendt for å speide, spionere
Medlem av verdensomfattende organisasjon av gutter og jenter, grunnlagt 1907–08 av Lord Baden-Powell
speiderdrakt
SUBSTANTIV
Spesiell drakt for speider
speiderpatrulje
SUBSTANTIV
Patrulje av speidere; jamfør speider
speidertropp
SUBSTANTIV
Lokal avdeling av speidere; jamfør speider
nynorskordboka
speidar
SUBSTANTIV
I tyding 2 etter engelsk scout; av speide
Person som er send ut for å speide, spionere
Medlem av ein verdsfemnande organisasjon for gutar og jenter, grunnlagd 1907–08 av lord Baden-Powell
speidarpatrulje
SUBSTANTIV
Patrulje av speidarar
speidarfly
SUBSTANTIV
Rekognoseringsfly
speidartropp
SUBSTANTIV
Lokal avdeling av speidarar