bokmålsordboka
snu
VERB
Norrønt snúa
Transitivt: vende, dreie
Snu på hodet
Snu ryggen til en (også: avvise)
Snu opp ned på noe
Snu seg i senga
Intransitivt: vende
Vi måtte snu på grunn av uvær
Vinden hadde snudd
Snu om
Også: forandre framgangsmåte
nynorskordboka
snudde
VERB
Samanheng med snut
Røre lett eller lausleg ved noko; snerte
Kome nær utan å røre ved
Ho snuddar borti 20 år (er nesten 20 år)
snu
VERB
Norrønt snúa
Transitivt: flytte, vende
Snu båten opp mot vinden
Snu ryggen til (òg: avvise)
Snu høyet
Dra rundt
Snu slipesteinen
Snu trøya
Ordleggje seg godt
Vere god å snu orda sine
Refleksivt:
Snu seg i senga
Snu opp ned på noko
Snu på hovudet
Intransitivt: fare attende (same vegen som ein kom); vende
Snu heim att
Dei måtte snu for vêret
Snu og vende på alle ting (saumfare, vere kritisk)
Peike i ei viss lei
Den sida som snur ut
Vinden snudde
Snu om
òg: endre framgangsmåte