wordify
bokmålsordboka
slire
SUBSTANTIV
Norrønt slíðr nøytrum flertall
Skjede til kniv, sverd eller sabel
slirekniv
SUBSTANTIV
Kniv til å bære i slire
slirekne
SUBSTANTIV
Plante av slekten Polygonum i syrefamilien
nynorskordboka
slir, slire
SUBSTANTIV
Norrønt slíðr n fleirtal
Hylster, futteral, gøyme til å stikke kniv, sabel, sverd eller liknande i
Stikke kniven i slira
vagina
slire
VERB
Samanheng med slede
Gli, ikkje gripe; slure
Viftereima slira
slirehinne
SUBSTANTIV
Av slire
Tynn gjennomsynleg hinne på overgangen mellom bladslira og bladfoten
slirehorn
SUBSTANTIV
Innholt horn som veks fram kring beintappar på pannebeinet