bokmålsordboka
slalåm
SUBSTANTIV
Av sla ‘hellende’ og låm ‘løype’
Alpin skidisiplin som kjøres i en merket løype med porter og krappe svinger og med en høydeforskjell på opptil 220 m; det å kjøre på ski i stadige svinger i bratt lende; til forskjell fra storslalåm og super-G
Stå, kjøre slalåm
Bli norgesmester i slalåm
Det å kjøre i svinger med kjøretøy
Bilene måtte kjøre slalåm mellom alle hullene
slalåmbakke
SUBSTANTIV
Bakke som brukes til slalåmkjøring
slalåmkjører
SUBSTANTIV
Person som står, kjører slalåm
slalåmløype
SUBSTANTIV
Løype til å kjøre slalåm i
nynorskordboka
slalåm
SUBSTANTIV
Same opphav som slalåm
Det å renne på ski i mange svingar i bratt lende, særleg det å renne i ei avmerkt løype med portar og krappe svingar, til skilnad frå storslalåm og utfor
Køyre, renne, stå slalåm
Det å køyre i svingar med køyretøy
Bilen køyrde slalåm mellom fotgjengarane
slalåm
SUBSTANTIV
Av sla og låm
Skiløype nedover ein bakke
slalåmbakke
SUBSTANTIV
Bakke som blir brukt til slalåm
slalåmkøyrar
SUBSTANTIV
Person som renner slalåm