wordify
bokmålsordboka
slakt
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; se slakte
Det å slakte, slakting
Selge dyr til slakt
Slaktet dyr, slaktekjøtt
Kjøpe (et) slakt
Knusende dom
Filmen ble utsatt for regelrett slakt i pressen
slaktedyr
SUBSTANTIV
Dyr oppfødd til slakt
slaktefe
SUBSTANTIV
slaktegris
SUBSTANTIV
nynorskordboka
slakt
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; av slakte
Det å slakte; slakting
Kjøpe dyr til slakt
Selje dyr til slakt
Dyr som skal slaktast eller er slakta
Levande slakt
Hovudet skal sitje på slaktet
Kjøt, flesk av slakta dyr
Knusande dom
Det vart reint slakt av boka, filmen
slaktar
SUBSTANTIV
Lågtysk slachter
Person som driv med slakting (som yrke)
Kjøthandlar
slaktarbenk
SUBSTANTIV
Benk til å slakte på eller dele opp slakt på
Føre, leie til slaktarbenken (òg: til avretting)
slaktarbutikk
SUBSTANTIV
Kjøtbutikk