wordify
bokmålsordboka
skolastiker
SUBSTANTIV
Tilhenger av skolastikken
skolastikk
SUBSTANTIV
Filosofisk retning i middelalderen som prøvde å forene gresk filosofi og kristen dogmatikk
Spissfindig tenkemåte, virkelighetsfjerne spekulasjoner
skolearbeid
SUBSTANTIV
Arbeid som en elev eller lærer har i forbindelse med skolen
skole
SUBSTANTIV
Norrønt skóli, gjennom lavtysk, fra gresk skhole ‘fritid, (vitenskapelig) fritidsbeskjeftigelse’
(institusjon for planmessig) undervisning, opplæring
Grunnskole, videregående skole, skogskole, krigsskole
Tegneskole, danseskole, rideskole
Arbeide i skolen (drive som lærer)
Skolen begynner 20. august
Skulke skolen
Gå i en hard skole (ha det hardt, vondt)
Lære i livets skole (vinne livserfaring)
Holde skole
Gi undervisning
Ta i skole
Irettesette
Bygning der det drives planmessig undervisning
Bygge ny skole
Bo like ved skolen
Elever og lærere ved en skole
Hele skolen hadde fri i går
Vitenskapelig eller kunstnerisk retning eller krets
Danne skole
Pragskolen innenfor språkvitenskapen
Av den gamle skole
Som representerer en eldre, mer gammeldags tid
nynorskordboka
skol, skòl
SUBSTANTIV
Det å skole
skval, skvalp
skolvatn
oppblanda eller urein væske
skolastikar
SUBSTANTIV
Tilhengjar av skolastikken
skolastikk
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå gresk skholastikos ‘som (er friteken frå anna arbeid og) driv med vitskap’ av skholazein ‘vere fri’
Filosofisk retning i mellomalderen som prøvde å sameine gresk filosofi og kristen dogmatikk
Spissfindig tenkjemåte; hårkløyving