wordify
bokmålsordboka
skyss
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt skjótr ‘skyss(hest)'; av skysse eller av sammensetning som skysshest
befordring, befordringsmiddel
Få skyss over fjorden
Få skyss med en bil
Takk for skyssen
Skyssen svingte opp foran døra
skyssbonde
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: bonde som har plikt til å skysse folk
skyssbåt
SUBSTANTIV
Båt som brukes til å skysse reisende
skyssdreng
SUBSTANTIV
skyssgutt
nynorskordboka
skyss
SUBSTANTIV
Same opphav som skjot
Det å skysse ferdafolk; transport
Få skyss med ein bil
Få skyss over fjorden
Fri skyss (gratis skyss)
framkomstmiddel
Skyssen svinga inn på tunet
Bortjaging, utkasting
Få skyss ut gjennom døra
skyssbonde
SUBSTANTIV
Før: bonde med plikt til å skysse folk
skyssbåt
SUBSTANTIV
Båt til å skysse ferdafolk med
skyssdreng
SUBSTANTIV
Før: skyssgut