wordify
bokmålsordboka
skyet, skya
ADJEKTIV
Som er (mer eller mindre) dekket av skyer
En skyet himmel
Skyet vær
sky
SUBSTANTIV
Norr. ský f
Tett samling av vanndråper el iskrystaller i atmosfæren
Tunge skyer samlet seg ute i horisonten
Tordensky, uværssky, godværssky
Sveve oppe i skyene (også: ikke ha noen føling med virkeligheten)
Heve til skyene
Rose sterkt
Oppe i skyene
Svært lykkelig, i den sjuende himmel; uten føling med virkeligheten
Som falt ned fra skyene
Svært forundret, himmelfallen
I vilden sky
(juble, rope, skråle) så det lyder høyt og vilt
Tett samling av røyk, støv og lignende
En sky av damp
En sky av mygg
Håret stod i en sky rundt hodet (i et brus)
skye
VERB
Danne seg skyer
Skye over
Skye til
nynorskordboka
skya
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av skye
skyete
sky
SUBSTANTIV
Norr. ský n; kanskje smh med skjå
Tett samling av vassdropar el iskrystallar i atmosfæren
Godvêrssky
Toresky
Uvêrssky
Det samla seg mørke skyer i vest
Sveve oppe i skyene (òg: ikkje ha kontakt med røyndomen)
Ikkje ei sky på himmelen
Klarvêr; problemfri tilstand
Rose opp i skyene
Gje (altfor) sterke lovord
Oppe i skyene
Svært lykkeleg
Tett samling av røyk, støv og liknande
Røyksky
Støvsky
Ei sky av damp
Ei sky av mygg
Håret stod i ei sky rundt hovudet hennar
skye
VERB
Lage seg skyer
Skye over, til