wordify
bokmålsordboka
skynding
SUBSTANTIV
Fart, hast, nå bare i uttrykk som
I all skynding
I skyndingen
skynde
VERB
Norrønt skunda, skynda
Bevege raskere
Skynde fram
Få til å gå, handle raskere; jamfør framskynde
Skynde på
(få til å) sette opp farten; jamfør påskynde
Skynde seg
Rappe seg, være snar
skyndsom
ADJEKTIV
hastig
En skyndsom flukt
Lure seg skyndsomt unna
skynde fram
Få til å gå, handle raskere; jamfør framskynde; Se: skynde
nynorskordboka
skunde
SUBSTANTIV
Samanheng med kyndel
brand, kyndel til å lyse med
skunde
SUBSTANTIV
Av skunde
Laust liv; magesjuke; diare
Ha skunda (måtte på do i ei hast)
skunde
VERB
Norrønt skunda
Få til å vere snar; drive på; setje fart i
Det skundar på (det hastar)
Skunde seg
Vere snar
Skunde på
Be (nokon) snøgge seg
skunde seg
Vere snar; Sjå: skunde