wordify
bokmålsordboka
skrål
SUBSTANTIV
Av skråle
(høye) rop, skrik
Skrik og skrål
skrålhals
SUBSTANTIV
Person som stadig skråler
skråle
VERB
Trolig lydord
Rope, synge med høy, larmende stemme, skrike
Skråle og synge
Skråle og snakke i ett kjør
skral
ADJEKTIV
Fra lavtysk ‘knapp, dårlig’
skrøpelig, dårlig
Gammel og skral
Skral kost
Det er skralt med skogsbær i år
Se, høre skralt
nynorskordboka
skrål
SUBSTANTIV
Av skråle
(høge) rop, skrik
Skrik og skrål
skrålar
SUBSTANTIV
Person som skråler; høgmælt person
skrålhals
SUBSTANTIV
skrålar
skråle
VERB
Truleg lydord
Rope, syngje høgmælt og ståksamt
Skråle og syngje i fylla
Skråle og snakke i eitt køyr