wordify
bokmålsordboka
sko
SUBSTANTIV
Norrønt skór, egentlig ‘noe som dekker’
Lav fotbekledning, oftest av skinn eller lær
Spasersko, beksømsko, joggesko, tresko, tøysko
Over en lav sko
I store mengder, i fleng
Gå skoene av seg
Forgå seg, dumme seg ut
Kjenne hvor skoen trykker
Vite hvor vanskene ligger
Hovbeslag til hest, hestesko
Beslag, kloss eller lignende som dekker den nedre delen av noe
Doppsko, bremsesko
sko
VERB
Forsyne med sko
Bilen var godt skodd (hadde gode dekk)
Sko en hest
Være godt, dårlig skodd
Også: godt, dårlig utrustet
Sko seg
Forsyne seg grådig, grafse til seg
Sko seg godt på en handel
skobesparer
SUBSTANTIV
Kort, bredhodet stift til å verne skosåler med
skobørste
SUBSTANTIV
Børste til å pusse sko med
nynorskordboka
sko
SUBSTANTIV
Norrønt skór, eigenleg ‘noko som dekkjer’
Låg fotklednad av lêr, skinn, plast eller liknande
Joggesko
Sommarsko
Tøysko
Tresko
Gummisko
Beksaumsko
Eit par sko
Gå skoa av seg (dumme seg ut, misfare seg stygt)
Kjenne kvar skoen klemmer, trykkjer
Vite kvar vanskane ligg
Springe skoa av seg
Forhaste, skunde seg
hestesko
Reiskaps- eller maskindel som liknar ein sko og som skal stø opp om noko, bremse eller hindre slit
Bremsesko
Slepesko
sko
VERB
Av sko med innverknad frå sko
Ta grådig til seg; grave, rive skamlaust til seg
Vere svær å sko (til) seg
Sko seg på ein handel
Lengte, lyste etter
sko
VERB
Av sko
Setje sko på
Sko ein hest
Bilen er godt skodd (bilen har gode dekk)
sko
ADJEKTIV
Samanheng med skade
grådig, grådug
Sauene var sko etter dei første grøne stråa
Rask å rive til seg; tjuvsam
Sko om seg