wordify
bokmålsordboka
skjørt
SUBSTANTIV
Lavtysk schorte; samme opprinnelse som skjorte
Kvinneplagg som henger løst fra livet og nedover, stakk
Holde i skjørtene til mor
Underskjørt, draktskjørt
kvinnemenneske
Han blir blank i øynene bare han ser et skjørt
I teknisk språk: nedhengende konstruksjon som minner om skjørt (1); konstruksjon som monteres som beskyttelse utenpå noe
Et skjørt rundt boreskaftet skal fange opp eventuelle gassutstrømninger (på oljeboringsplattform)
skjørtejeger
SUBSTANTIV
kvinnejeger
skjørte
VERB
skjørte opp
Trekke opp skjørtene; Se: skjørte
nynorskordboka
skjørt
SUBSTANTIV
Lågtysk schorte; same opphav som skjorte
Kvinneplagg som heng laust frå livet og nedover; stakk
Draktskjørt
Foldeskjørt
Underskjørt
Gå i skjørt og bluse
Halde i skjørta til mor
kvinnemenneske
Han blir blank i auga berre han ser eit skjørt
Nedhengande del av ein ytterkledning; nedhengande dekke; nedre del av ei betongplattform som står nedi havbotnen
skjørtejeger
SUBSTANTIV
kvinnejeger
skjørtekant
SUBSTANTIV
skjørte
VERB
I uttrykk
Skjørte opp
Hekte opp skjørta