wordify
bokmålsordboka
skifer
SUBSTANTIV
Fra tysk, lavtysk
Sedimentær bergart som lar seg dele i tynne heller eller plater
Helle, plate av skifer (1)
Et hus med skifer på taket
skiferbrudd, skiferbrott
SUBSTANTIV
Sted der det brytes skifer
skifermel, skifermjøl
SUBSTANTIV
Pulverisert skifer
nynorskordboka
skifer
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, tysk
Sedimentær bergart som oftast er samansett av glimmer, kloritt og kvarts og kan kløyvast i skiver
Helle, plate av skifer (1)
Eit hus med skifer på taket
skiferbrot, skiferbrott
SUBSTANTIV
Stad der dei bryt ut og lagar til skiferheller
skiferhelle
SUBSTANTIV
Helle, skive av skifer