wordify
bokmålsordboka
skie, ski
SUBSTANTIV
Norrønt skíða; jamfør ski
Kløyvd trestykke
Vedskie
Legge en skie på varmen
En skie i en skigard
ski
SUBSTANTIV
Norrønt skíð
Redskap til å gå eller gli på snø med
Gå, stå, hoppe på ski
Glassfiberski, hoppski, slalåmski, turski
Skilignende meie under kjelke, fly og lignende
skibakke
SUBSTANTIV
Bakke der en kan stå eller hoppe på ski
skibinding
SUBSTANTIV
Binding som holder en ski fast til foten
nynorskordboka
ski
SUBSTANTIV
Norrønt skíð n; samanheng med skeid
Reiskap til å feste på kvar fot og gå eller gli på snø med
Gå, hoppe, renne, stå på ski
òg: reiskap til å køyre på vatn med; jamfør vass-ski
Som etterledd i:
glasfiberski, hoppski, langrennsski, slalåmski, treski, turski
(brei) mei til å setje under kjelke, slede eller liknande; òg: landingsmei
Flyet hadde ski under så det kunne lande på snøen
skiakar
SUBSTANTIV
Person som ek, går på ski; skiløpar
skiaking
SUBSTANTIV
Det å ake, gå på ski; skirenning
skibakke
SUBSTANTIV
Bakke der ein kan renne eller hoppe på ski