bokmålsordboka
skavl
SUBSTANTIV
Norrønt skafl
Snødrive med skarp kant; utoverhengende snøfonn
Brytende kam på bølge, brottsjø
skavlefonn
SUBSTANTIV
Skavlet snøfonn
skavle
VERB
Danne skavler
Snøen skavler seg
Sjøen toppet og skavlet seg
skavlete, skavlet
ADJEKTIV
Som danner eller har dannet skavler
Krapp og skavlete sjø
I vinter er det skavlete i fjellet
nynorskordboka
skavl
SUBSTANTIV
Norrønt skafl; samanheng med skave
Snødrive med skarp kant; utoverhengande snøfonn
I fjella var det fullt av skavlar og driver etter stormen
Bølgje med kvass, brytande rygg; brotsjø
Skarpt, krumt jern til å skave med
skavlsjø
SUBSTANTIV
Skavl
skavle
VERB
Lage skavlar
Snøen skavlar seg
Sjøen toppa og skavla seg
skavlete
ADJEKTIV
Som lagar eller har laga skavlar
Krapp og skavlete sjø
I vinter er det skavlete i fjellet