bokmålsordboka
sjøsyke, sjøsjuke
SUBSTANTIV
Illebefinnende i form av kvalme, svimmelhet og brekninger som følge av sjøgang
sjøsyk, sjøsjuk
ADJEKTIV
Som lider av sjøsyke
nynorskordboka
sjøsjuke, sjøsykje
SUBSTANTIV
Det å vere sjøsjuk
Ha både sjøsjuke og bilsjuke
sjøsjuk
ADJEKTIV
Som er kvalm, øren og kastar opp på grunn av sjøgang
Bli, verte sjøsjuk