wordify
bokmålsordboka
sjåfør
SUBSTANTIV
Fra fransk egentlig ‘fyrbøter’, av chauffer ‘varme opp’
Bilfører, særlig en som har til yrke å kjøre bil
sjåførlærer
SUBSTANTIV
En som (med offentlig godkjenning) driver opplæring av person som vil ta førerkort for motorvogn
nynorskordboka
sjåfør
SUBSTANTIV
Frå fransk av chauffer ‘varme opp’; eigenleg ‘fyrbøtar’
Bilførar, særleg person som har til yrke å køyre bil
Drosjesjåfør
Lastebilsjåfør
sjåførlærar
SUBSTANTIV
Person som (ved offentleg godkjenning) lærer opp folk som vil ta førarkort for motorvogn
sjåførskole, sjåførskule
SUBSTANTIV
trafikkskule