wordify
bokmålsordboka
sjona
SUBSTANTIV
bantuspråk hovedsakelig brukt i Zimbabwe, Zambia og Botswana
sjonglør
SUBSTANTIV
Egentlig en fransk omvandrende sanger og spillemann
En som er flink til å sjonglere, behendighetsartist
sjonglere
VERB
Gjennom fransk, fra latin joculari ‘spøke’
Tumle med, leke med; gjøre kunststykker, for eksempel holde flere baller, tallerkener og lignende i lufta på én gang; manipulere
Sjonglere med fremmedord
Sjonglere med tallene i et regnskap
nynorskordboka
sjon, sjun
SUBSTANTIV
Norrønt sjón; samanheng med sjå
syn
Det var litt av ei sjon
føredøme
Ta sjon etter nokon
sjonglør
SUBSTANTIV
Opphavleg om ein fransk omvandrande songar og spelemann
Person (særleg artist) som er flink å sjonglere
sjona
SUBSTANTIV
bantuspråk hovudsakleg brukt i Zimbabwe, Zambia og Botswana
sjonglere
VERB
Gjennom fransk, frå latin joculari ‘skjemte’
Gjere kunststykke
Sjonglere med ballar, tallerkenar (halde fleire ballar, tallerkenar i lufta på éin gong)
Trikse, tumle med
Sjonglere med nye idear, tala i ein rekneskap