bokmålsordboka
sjeté, sjete
SUBSTANTIV
Fr. jetée, av jeter ‘kaste’
Demning som beskytter et havneinnløp el regulerer et elveløp
nynorskordboka
sjete, sjeté
SUBSTANTIV
Frå fransk eigenleg perfektum partisipp av jeter ‘kaste’
Demning som vernar innløpet til ei hamn eller regulerer eit elvefar; (undervass)molo