wordify
bokmålsordboka
sirene
SUBSTANTIV
Fra gresk
Kvinnelig fabelvesen i gresk mytologi som lokket sjøfarere i døden med sin sang
Lydsignalapparat med gjennomtrengende tone
Luftvernsirene
Sykebilen kjørte med fulle sirener
sireneprøve
SUBSTANTIV
Det å kontrollere at en sirene fungerer som den skal
sirenesang
SUBSTANTIV
Vakker, lokkende sang av sirene
sir
SUBSTANTIV
Tysk Zier
Foreldet: utsmykning, utsmykking
Palassets ytre sir
nynorskordboka
sirene
SUBSTANTIV
Frå gresk
I gresk mytologi: kvinneleg vette som lokka sjøfarande i døden med songen sin
Lydsignalapparat med gjennomtrengjande tone
Brannsirene
Sjukebilen køyrde med fulle sirener
sireneprøve
SUBSTANTIV
Det å kontrollere at (luftvern)sirener verkar som dei skal
sirenesong
SUBSTANTIV
Ven, lokkande song av ei sirene