wordify
bokmålsordboka
sinus
SUBSTANTIV
Latin egentlig ‘bukt, fold’
Hulrom eller kanal i kroppen, særlig i nesen eller hjernen
Forholdet mellom en vinkels motstående katet og hypotenusen i en rettvinklet trekant, forkorting sin; jamfør cosinus
sinusitt
SUBSTANTIV
bihulebetennelse
sinusknute
SUBSTANTIV
Liten muskelknute bak hjertets høyre forkammer (som tjener som hjerteslagregulator)
sinustabell
SUBSTANTIV
Tabell over størrelsen av sinus for vinkler med forskjellig gradtall
nynorskordboka
sinus
SUBSTANTIV
Latin eigenleg ‘boge, bukt, fald’
I matematikk: høve mellom den motståande kateten og hypotenusen for ein vinkel i ein rettvinkla trekant, forkorta sin, til skilnad frå cosinus
Holrom eller kanal i lekamen, særleg i nasen og hjernen
sinusfunksjon
SUBSTANTIV
sinusitt
SUBSTANTIV
biholebetennelse
sinusknut, sinusknute
SUBSTANTIV
Liten hjarteslagsregulerande muskelknute bak det høgre framrommet i hjartet