wordify
bokmålsordboka
sikling
SUBSTANTIV
Tysk Ziehklinge, av ziehen ‘trekke’ og Klinge ‘blad’
Stålplate med skarpe kanter til å pusse treverk glatt med; plate av stål eller plast til å skrape bort overflødig skismøring med
nynorskordboka
sikling
SUBSTANTIV
Det å sikle; sleving
sikling
SUBSTANTIV
Det å sikle
sikling
SUBSTANTIV
Tysk Ziehklinge av ziehen ‘dra’ og Klinge ‘blad’
Stålplate med skarpe kantar til å pusse noko (særleg treverk) glatt med