wordify
bokmålsordboka
sement
SUBSTANTIV
Fra latin ‘tilhogd stein’, av caedere ‘hogge’
Pulver som blir framstilt ved brenning og finmaling av kalkstein og leire og brukes som bindemiddel i betong og mørtel
sementere
VERB
Belegge, dekke, feste med sement, lage av sement
I overført betydning: låse fast
Sementere utviklingen
nynorskordboka
sement
SUBSTANTIV
Frå lat. ‘grovt tilhoggen stein’, av caedere ‘hogge’
Svært finkorna mineralsk materiale som saman med vatn bind seg til ein hard masse
Sement er bindemiddel i betong og mørtel
sementblandar
SUBSTANTIV
betongblandar
sementmørtel
SUBSTANTIV
Mørtel med sement og ikkje kalk
sementsekk
SUBSTANTIV