wordify
bokmålsordboka
sele
SUBSTANTIV
Norrønt seli
Reimtøy til å spenne på hest eller annet trekkdyr
Legge sele på en hest
Legge seg i selen
Også: ta i, anstrenge seg
Reimer eller smale tøystykker til å ha over akslene (og rundt brystet) til å bære og dra med eller til å feste noe i
Selene på en ryggsekk
En overall med seler
Sikkerhetssele, buksesele
sele
VERB
Legge sele på
Sele hesten
Sele på, av
selektivitet
SUBSTANTIV
Evne til å velge ut, utskillingsevne
Et radioapparats selektivitet (evne til å skille de forskjellige stasjonene)
celebritet, selebritet
SUBSTANTIV
Fra fransk
Berømt person, berømthet
Få besøk av en celebritet
nynorskordboka
sele
SUBSTANTIV
Norrønt seli, sili
Innretning av reimar som ein spenner på hestar eller andre dragdyr, og som ein kan feste skjæker og taumar i
Leggje sele på ein hest
Leggje seg i selen
òg: ta i, røyne seg
Reimar eller band til å ha over akslene (og rundt brystet) til å bere og dra med eller til å feste noko i
Buksesele
Vass-sele
Selane på ein ryggsekk
Selane på ein overall
sele
VERB
Leggje sele på
Sele hesten
Sele av, på
sele
VERB
Samanheng med sine
Røre seg sakte, vere sein i vendinga, dra seg
selegnag
SUBSTANTIV
Gnag, gniding av selen på skinnet til hesten (dragdyret)