bokmålsordboka
sanselig
ADJEKTIV
Som kan oppfattes med sansene, materiell, legemlig
Den sanselige verden
Som er preget av, bestemt av seksuelle drifter og lyster
En sanselig natur
Sanselig begjær
En sanselig munn
nynorskordboka
sanseleg
ADJEKTIV
Som kan oppfattast med sansane; lekamleg, materiell
Den sanselege verda
Som er merkt av, styrt av seksuelle drifter og lyster
Sanselege lyster
Sanseleg natur
Ein sanseleg munn
sanselegdom
SUBSTANTIV
Det å vere sanseleg