wordify
bokmålsordboka
san
SUBSTANTIV
Person som hører til et urfolk i og omkring Kalahariørkenen i det sørlige Afrika
sanatorieopphold
SUBSTANTIV
Opphold på sanatorium
sanatorium
SUBSTANTIV
Av latin sanare ‘helbrede’
Kursted i landlige omgivelser
sand
SUBSTANTIV
Norrønt sandr
Små, harde korn av forvitrede bergarter
Betong lages av sand og sement
Tallrik som sand i havet (1. Mos 32,12)
Strø sand på
Passivt godkjenne det som andre har bestemt
Sand i maskineriet
Noe som får for eksempel et arbeid eller en prosess til å gå tungt og trått
Løpe ut i sanden
Ikke føre til noe
Sandstrekning, sandstrand; særlig i stedsnavn
Hamresanden, Sjøsanden
nynorskordboka
san
SUBSTANTIV
Person som høyrer til eit urfolk i og ikring Kalahariørkenen i det sørlege Afrika
sanatorieopphald
SUBSTANTIV
Opphald på eit sanatorium
sanatorium
SUBSTANTIV
Av latin sanare ‘lækje’
Helseheim, kurstad gjerne i stille strøk på landsbygda
sand
SUBSTANTIV
Norrønt sandr
Små, oftast harde mineralkorn av forvitra bergarter
Finsand
Flygesand
Skjelsand
Støypesand
Sand har mindre korn enn grus
Strø sand på vegane
Lage betong av sand og sement
Få sand i maskineriet (ikkje gå knirkefritt, etter planen)
Byggje huset sitt på sand (etter Matt 7,26–27: byggje på sviktande grunnlag)
Strø sand på
Passivt godkjenne (ei avgjerd) andre har rådd til el. vedteke
Renne ut i sanden
Ikkje føre til noko
sandbanke, øyr; strandstykke med sand