wordify
bokmålsordboka
røver
SUBSTANTIV
En som røver (fra en annen)
Sjørøver, bankrøver
En halvstudert røver ((etter L. Holbergs ‘Peder Paars’) en som mangler skikkelig utdanning)
Post og røver, politi og røver (en barnelek)
Falle blant røvere
(etter Luk 10,36) komme i dårlig selskap, blant folk som utnytter en
røverhistorie
SUBSTANTIV
Fortelling om røvere
Sensasjonell, fantastisk historie
røveri
SUBSTANTIV
Det å røve
røverkjøp
SUBSTANTIV
Egentlig ‘kjøp til så lav pris som bare stjålne ting kan selges for’
Kjøp til spottpris
nynorskordboka
røvar
SUBSTANTIV
Person som røvar (frå andre); villstyring
Bankrøvar
Sjørøvar
Ein halvstudert røvar (etter Peder Paars av Holberg: person som vantar utdanning i faget sitt; dilettant)
Post og røvar, politi og røvar (ein barneleik)
røvarhistorie
SUBSTANTIV
Forteljing om røvarar
Utruleg, sensasjonell historie
røvarkjøp
SUBSTANTIV
Kjøp til låg pris (som om varene var stolne)
røvarroman
SUBSTANTIV
Jamfør røvarhistorie