wordify
bokmålsordboka
røntgen
SUBSTANTIV
Etter navnet til den tyske fysikeren W.C. Röntgen, 1845–1923
Målenhet for røntgen- og gammastråling, symbol R
Kortord for røntgenbehandling, røntgenbilde, røntgenstråler osv.
Ta røntgen av ryggen
Få røntgen
røntgenbehandling
SUBSTANTIV
Det å behandle med røntgenstråler; jamfør radioterapi
røntgenbilde
SUBSTANTIV
Bilde som framkommer ved belysning av røntgenstråler, radiogram
røntgenograf
SUBSTANTIV
radiograf
nynorskordboka
røntgen
SUBSTANTIV
Etter namnet til den tyske fysikaren W.C. Röntgen, 1845–1923
Måleining for røntgen- eller gammastråling; symbol R; jamfør R
Kortord for samansetjingar
Få røntgen
Skulle på røntgen
Ta røntgen av ryggen
røntgenbehandling
SUBSTANTIV
Det å behandle med røntgenstrålar
røntgenbilete, røntgenbilde
SUBSTANTIV
Bilete laga med hjelp av røntgenstrålar