wordify
bokmålsordboka
rådighet
SUBSTANTIV
Det å kunne disponere over
Ha rådighet over
Ha alle midler til sin rådighet
Stå, stille til ens rådighet
nynorskordboka
rådvelde
SUBSTANTIV
Av velde
råderett, disposisjon(srett), makt, herredøme, herredømme
Fritt rådvelde
Ha rådvelde over
Vere, stå til rådvelde