wordify
bokmålsordboka
rogn
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt reynir; østnorsk form av raun; beslektet med raud
Viltvoksende tre i rosefamilien med hvite blomster og røde bær, Sorbus aucuparia
rogn
SUBSTANTIV
Norrønt hrogn nøytrum
Fiskeegg
Torskerogn
rognasal
SUBSTANTIV
Tre i rosefamilien som ligner rogn; Sorbus hybrida
rognebær
SUBSTANTIV
Bær av rogn
nynorskordboka
rogn, raun
SUBSTANTIV
Jf norr. reynir m, smh med raud
Viltveksande tre i rosefamilien med kvite blomstrar og raude bær; Sorbus aucuparia
rogn
SUBSTANTIV
Norrønt hrogn n
Kollektivt: egg frå fisk og amfibium
Torskerogn
Rogn og mjølke
rognasal, raunasal
SUBSTANTIV
Tre i rosefamilien som liknar rogn; Sorbus hybrida
rognebær, raunebær
SUBSTANTIV
Bær av rogn