wordify
bokmålsordboka
rival
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin
konkurrent, medbeiler
Ingen av rivalene fikk henne
rivalinne
SUBSTANTIV
rivalitet
SUBSTANTIV
kappestrid, konkurranse
rivalisere
VERB
Kappes, konkurrere, være rivaler; som adjektiv i presens partisipp:
Rivaliserende fraksjoner innenfor et parti
nynorskordboka
rival
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin
konkurrent, medtevlar, medbelar
Ingen av rivalane fekk henne
rivalisering
SUBSTANTIV
kappestrid, konkurranse
rivalitet
SUBSTANTIV
rivalisering
rivalisere
VERB
Kappast, konkurrere, vere rivalar; i presens partisipp:
Rivaliserande stormakter