wordify
bokmålsordboka
ritt
SUBSTANTIV
Tysk av reiten ‘ri’
Ridning, ridetur
Hesten var svett etter rittet
Hinderritt
Sykkelløp, sykkelkonkurranse
‘England rundt’ er et ritt for amatører
Etapperitt, forfølgelsesritt
rittmester
SUBSTANTIV
Fra tysk
Offisersgrad i kavaleriet mellom løytnant og major
nynorskordboka
ritt
SUBSTANTIV
Tysk av reiten ‘ri’
riding, ridetur
Hinderritt
Hesten var sveitt etter rittet
Sykkeltevling, sykkelløp
Forfølgingsritt
Lagtemporitt
Tredagarsritt
rittmeister
SUBSTANTIV
Frå tysk
I kavaleriet: offisersgrad som svarer til kaptein