bokmålsordboka
revolusjon
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin av revolvere; se revolver
Rask omveltning, gjennomgripende forandring
Den russiske revolusjonen
Revolusjon i samferdselssektoren
revolusjonist
SUBSTANTIV
Person som ønsker revolusjon
revolusjonsdomstol
SUBSTANTIV
revolusjonær
SUBSTANTIV
Person som kjemper for revolusjon, opprørstilhenger
nynorskordboka
revolusjon
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin; sjå revolver
Rask omvelting, gjennomgripande endring (til skilnad frå evolusjon; endring i regjeringsforma i eit land, gjord med makt av (grupper i) folket, til skilnad frå statskupp
Den russiske revolusjonen
Revolusjon i samferdselssektoren
revolusjonær
SUBSTANTIV
Person som ynskjer eller arbeider for revolusjon
Ein glødande revolusjonær
revolusjonere
VERB
Skape revolusjon (i)
Oppfinninga har revolusjonert industrien
I presens partisipp:
Ei revolusjonerande omlegging (skilsetjande, gjennomgripande)
revolusjonær
ADJEKTIV
Som tek sikte på revolusjon, opprørsk; banebrytande
Revolusjonære idear, tankar