wordify
bokmålsordboka
revers
SUBSTANTIV
Fransk, fra latin av revertere ‘vende om’
Bakside (av mynt eller medalje); motsatt avers
Reversen av medaljen (sakens skyggeside)
Motforpliktelse; gjeldsbevis
Innstilling som får maskin til å gå bakover, girtrinn
Sette bilen, motoren i revers
reversere
VERB
Fra fransk, av latin reversare
Vende om, gå i motsatt retning
Skrive ut et gjeldsbevis
La en maskin gå bakover
reversibel
ADJEKTIV
vendbar; som kan gå begge veier
nynorskordboka
revers
SUBSTANTIV
Fransk, frå latin av revertere ‘vende om’
Bakside (av mynt eller medalje), motsett avers
innstilling (av gir eller motordrev) som får køyretøy eller maskin til å gå bakover
Setje bilen, motoren i revers
reversere
VERB
Frå fransk, av latin reversare
Vende om, gå i motsett lei, rygge
La (ein maskin, motor) gå bakover
I overført tyding:
Reversere utviklinga
reversibel
ADJEKTIV
Som kan vendast; som kan verke, gå i begge retningar, motsett irreversibel
Maskinen er reversibel
Ein reversibel prosess, reaksjon