wordify
bokmålsordboka
resept
SUBSTANTIV
Fra latin av recipere ‘motta’
Leges anvisning, oppskrift for tillaging og bruk av medisin
reseptar
SUBSTANTIV
Apotekekspeditør med kortere utdanning enn farmasøyt
reseptivitet
SUBSTANTIV
Mottakelighet, evne til å tilegne seg noe
reseptiv
ADJEKTIV
Fra latin av recipere ‘motta’
Mottakelig for inntrykk, lærenem
nynorskordboka
resept
SUBSTANTIV
Latin receptum ‘noko ein har teke på seg’, av recipere ‘ta imot’
Skriftleg pålegg (frå ein lækjar) om å levere ut medisin til ein person; oppskrift (for tillaging og bruk av medisin)
Skrive ut resept på penicillin
reseptar
SUBSTANTIV
Apotekekspeditør med kortare utdanning enn farmasøyt
reseptivitet
SUBSTANTIV
Mottakingsevne, lærenæme
reseptiv
ADJEKTIV
Frå mellomalderlatin
Mottakeleg for inntrykk, lærenæm, inntrykksvar