wordify
bokmålsordboka
relieff
SUBSTANTIV
Fransk, fra middelalderlatin (imago) relevata ‘opphøyd (bilde)'
Bildehoggerarbeid der figurene er opphøyd fra grunnflaten
I skarpt relieff
Klart, skarpt framhevet
Sette i relieff
Framheve sterkt
relieffkart
SUBSTANTIV
Kart der terrengformasjonene er framstilt i relieff
nynorskordboka
relieff
SUBSTANTIV
Frå fransk, av latin relevare ‘høgje, lyfte’
Opphøgd figur eller ornament på ei flate av stein, metall, tre eller liknande
Basrelieff
Hautrelieff
I skarpt relieff
Klart, skarpt framheva
Setje i relieff
Framheve sterkt
relieffkart
SUBSTANTIV
Kart der terrengformasjonane er framstilte i relieff