wordify
bokmålsordboka
rekonvalesens
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, middelalderlatin, av latin re- og convalescere ‘komme til krefter’; jamfør re-
Tiden mens en kommer til krefter etter en sykdom
nynorskordboka
rekonvalesens
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, mellomalderlatin, av latin re- og convalescere ‘kome til krefter’; jamfør re-
Tid da ein pasient kjem til krefter og får att arbeidsevna etter å ha hatt ein (alvorleg) sjukdom
rekonvalesenstid
SUBSTANTIV