wordify
bokmålsordboka
reir, rede
SUBSTANTIV
Norrønt hreiðr
Leie, tilholdssted for visse dyr, særlig fugler
Bygge reir
Være fløyet fra reiret
Fuglereir, musereir
Skite i eget reir
Tale nedsettende om sitt hjem(sted) eller fedreland
hjem, heim
Vårt lune reir
Neds: smuglerreir
nynorskordboka
reir
SUBSTANTIV
Norrønt hreiðr
Leie, tilhaldsstad for visse dyr, særleg verpe- og rugestad for fuglar
Ekornreir
Fuglereir
Musereir
Byggje reir
Skite i eige reir
Tale nedsetjande om opphavet sitt
heim; tilhaldsstad; nedsetjande:
Spionreir
reire
VERB
Byggje reir; oftast refleksivt: slå seg ned; finne heimvist; halde til